DE RETT-TROENDES KUNST

Skrevet av Leiken Vik, billedkunstner
Publisert i Klassekampen 23.02.09

Tonje Gjevjon ser ut til å være en modig personlighet i norsk kunstdebatt.
En billedkunstner som reiser noen prinsipielle spørsmål det burde være mulig å besvare. I stedet skjer det som ofte skjer. En unngår å diskutere saken og begynner å peke på form eller person. Spørsmålene som reises handler om prinsippene rundt forvaltning og tildeling av offentlige midler i billedkunstfeltet. I denne debatten er det Norsk Kulturråd(NK) sin tildelingspraksis innenfor dette feltet det er fokusert på. I dag designer kulturbyråkratiet sine patetiske pedagogiske program som det kreves at kunstnere skal respondere på for å komme i betraktning ved tildeling. NK med sine program vurderer, tildeler/ refuserer søknader og minner til tider om upoetiske diktfortolkere fra ungdomsskolen, også de hadde forstått kunsten bedre enn kunstneren. Jeg har i mange år jobbet idealistisk innenfor feltet og har forholdt meg til NKs luner. Bl.a i det kollektive arbeidet med utvikling og etablering av Lademoen Kunstnerverksteder(LKV), og utvikling, etablering og drift av galleri trans-art, sammen med tre kolleger. LKV var et prosjekt som ikke passet i noe vedtatt program en kunne søke, og det ble brukt uendelig mye resurser på å trenge igjennom NKs nisjetenking for å realisere LKV. I dag finnes det en post å søke for etablering av fellesverksteder.
Galleri trans-art ble slaktet av K-rådet bl a fordi vi ikke ville legge fram lister over kunstnere til våre prosjekter for å tilfredsstille NKs kunstsyn.
Galleri trans-art utviklet prosjekter og søkte støtte hvor vi som kunstnere hadde det kunstneriske ansvar og forventet at NK vurderte prosjektet i sin helhet og hadde tillit til vår integritet og kunstfaglige kompetanse i de valg vi hadde gjort. NK krevde å godkjenne våre valg av kunstnere, for oss en totalt uakseptabelt. NK sitt behov for å styre de minste detaljer minner om dyrking av en statskunst mer enn et apparat som dyrker mangfold og originalitet.
Fagutvalget i NK er fødselshjelper og bøddel med sine tildelinger, desto viktigere er det at utvalget har begrenset virketid. Dette kan forhåpentligvis også avskaffe ritualet med ”å bli sendt på gangen” når rådsmedlemmer er involvert i søknader til NK.
Å unngå spørsmålene Tonje tar opp om prinsippene rundt tildelingspraksis av offentlige kulturkroner er puslete, og noen av innleggene ser mer ut som jobbsøknader til NK enn innspill til debatten Tonje reiser.
Hvor er viljen til erkjennelse og bevegelse i en retning der en praktiserer toleranse og visuelt mangfold innefor tildeling av offentlige midler til billedkunstfeltet? Et viktig steg er å ta konsekvensen av at det å jobbe med bilder og tekst er to svært forskjellige praksiser, som krever ulike evner og presentasjonsformer. Innenfor billedkunstfeltet er det faktisk det visuelle som er hovedtema.
Da bør en kunne forvente å bli vurdert av seende fagfeller, ikke av blinde og nærsynte på jakt etter tidsriktige verbale konstruksjoner.

Leiken Vik
billedkunstner