HVILKE TEORISKEPTIKERE?

Tilsvar til Truls Ramberg " Teoriangsten herjer i kunstlivet 4 mars. Aftenposten avviste innlegget.

HVILKE TEORISKEPTIKERE?
Ramberg hevder i sin kommentar ”Teoriangsten herjer i kunstlivet” 4.mars, blant annet at teoriskeptikerne trekker et absolutt skille mellom kunst og teori.

Ramberg må skille mellom kunstteoretikere og teori. Kunstnere har alltid brukt teori som et av flere verktøy i sin kunstneriske praksis. Teori satt i system av f.eks filosofer og sosiologer og teori bygget på erfaringer og kunnskap. Det er ingen teoriskeptikere som har deltatt i debatten. Det er imidlertid satt spørsmålstegn ved hvordan en teoretisk retning får dominere et kunstfelt som burde romme et mangfold av retninger. Og det er argumentert for at det er kunstnerne som har kompetanse på kunstneriske prosesser og derfor bør sette premissene for utviklingen av kunstfeltet.

Den rådende teoribaserte kunsten som Ramberg omtaler, er slik jeg ser det, ofte readymades flankert av verbale referanser presentert som akademisk kunstteori. Men hva er kunst og hva er rene tankeeksperimenter presentert som kunst?

Ramberg etterlyser konkrete eksempler omkring det jeg mener er destruktive konsekvenser ved teoretikernes posisjonering i kunstfeltet. Et eksempel er ”stiloppgavene” til Kulturrådet som leder for fagutvalget for billedkunst, kunsthistoriker Per Kvist forsvarer med den begrunnelse at oppgavene gjenspeiler strømningene i søknadsmassen til Kulturrådet. Men hvorfor konstruerer Kulturrådet oppgaver der kunstnere for å slippe gjennom i en søknadsprosess må tilpasse seg gårsdagens trender?

Essensen av improvisasjonsutøver Lisa Dillan sin masteroppgave; ”Kunsten å øve på noe som ikke eksisterer” er at utvikling innenfor ethvert fagfelt handler om å bryte med rådende strømninger og trender, ikke følge dem. Trendene er jo allerede der. Å tilpasse seg den rådende kunstretningen er derfor ikke utviklende.
Når kunsthistorikere og kunstteoretikere setter agenda for kunstfeltet er det en katastrofe for utforskningen og utviklingen av nye uttrykk. Kunstteoretikere er analytikere som kan si noe om hva som rører seg i kunsten, ikke hva som burde røre seg i fremtidens kunstuttrykk. Det er bare kunstnere har kompetanse på å utvikle og lage kunst.

Debatten i Klassekampen har i hovedsak handlet om hvem som skal sette agenda for kunstfeltet. Ramberg får analysere så mye han vil, men utviklingen av kunstfeltet må han overlate til kunstnerne. Vanskeligere er det ikke.

Tonje Gjevjon
Styreleder for Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA)