Ansvarsfraskrivelse fra Per Kvist og Kulturrådet

Innlegg i Klassekampen 28 januar

Når Per Kvist, leder i fagutvalget for billedkunst i Norsk Kulturråd hevder at fagutvalget ikke har så mye makt, underslår han den symbolske makten Kulturrådet representerer. Kulturrådet er statens og politikkens forlengede arm, og dermed en prestisjefylt institusjon med henblikk på normering og styring av kunstlivet.

Kvist gir uttrykk for at fagutvalget savner debatt omkring kunstfeltet. Det byr på muligheter. Men Kulturdepartementet og kulturminister Trond Giske er ikke interessert i den offentlige meningsutvekslingen omkring det kunstfeltet de råder over, og fungerer helst som en propp i systemet.

I sin kronikk i Klassekampen 20. januar la Kvist vekt på å bagatellisere kunstteoretikernes makt og innflytelse over billedkunstfeltet. Kvists beskjedenhet minner om ansvarsfraskrivelse, og jeg ønsker gjennom dette tilsvaret å peke på hvordan den synlige delen av billedkunstfeltet styres av kunstteoretikere.

Som eksempel på strategiske satsningsområder viser Kvist til følgende:
”En vesentlig satsning gjennom de senere årene handler om behovet for å styrke den kritiske refleksjonen omkring kunstnerisk praksis, med vekt på å styrke den offentlige samtalen omkring kunst og produksjonen av tekst om kunst.”

En gjennomgang av tildelingslistene for billedkunst i Norsk Kulturråd viser at Norsk kritikerlag i 2007/08 ble innvilget til sammen kr. 600 000 til videreføring av nettstedet kunstkritikk.no. Kritikerlaget ble i tilegg tildelt midler fra billedkunstfeltet til enkeltprosjekter 5 ganger i perioden 2005- 2008. Nestleder i fagutvalget for billedkunst i Norsk Kulturråd, kunsthistoriker Marit Paasche, er også nestleder av Norsk Kritikerlag som “eier” kunstkritikk.no.
Målet med kunstkritikk.no er i følge nettstedet selv ”å få mer kvalifisert kunstkritikk, rekruttere nye kritikere og bidra til en utvikling av det kunstkritiske språket”.
Per Kvist er ikke alene om å legge vekt på kunstkritikeren som bindeledd mellom kunstverk og publikum, men det må være legitimt å spørre om den kunstkritikken Norsk Kulturråd gir midler til styrker den offentlige samtalen omkring kunst? Den offentlige samtalen mellom hvem? Og er det rimelig at Norsk kulturråd skal kunne hente ut produksjonsmidler øremerket billedkunstfeltet til utvikling av kunstteoretisk tekstproduksjon?

At Norsk Kulturråd viser større respekt for akademikere enn billedkunstnere, synliggjøres også av de ulike arbeidsvilkårene for akademikere og billedkunstnere: Når billedkunstnere tildeles prosjektstøtte, regnes kunstneren/prosjektlederen ikke som en del av prosjektet, og kan ikke bruke prosjektmidlene til å honorere eller lønne seg selv for det arbeidet de utfører i egne prosjekter. Det er altså offentlig politikk at billedkunstnere skal jobbe gratis.
Dette er derimot ikke tilfelle for Manusutvikling, som er et arbeidsstipend for utvikling av kunstfaglig tekstproduksjon. Stipendet er på kr. 21 000 pr måned. At nestleder i fagutvalget i 2007 ble innvilget dette arbeidsstipendet, synliggjør at kunstteoretikere gjennom sine posisjoner i blant annet Norsk Kulturråd skaffer seg oppdrag, honorarer og innflytelse over kunstfeltet.

Kunstteoretikere har ikke bare stor innflytelse over hvilke prosjekter og kunstnerskap som skal løftes opp gjennom kunstkritikk og kunstfaglige tekster. De sitter også på den andre siden, i fagutvalgene som velger hvilke billedkunstprosjekter som skal tildeles midler. Når de i tillegg har ansvar for den strategiske satsningen blir totalbildet over den makten kunstteoretikerne har og benytter seg av vanskelig å benekte.
Vrangforestillingene om Norsk Kulturråd er altså ikke utenfor, men inni Norsk Kulturråd.

Kunstteoretikere ikke er utdannet til å utvikle kunstfeltet. De har heller ikke kompetanse på å utvikle eller produsere kunst. Kunstteoretikere er analytikere. De skal inn etter at midlene er fordelt. De skal bidra med sin kompetanse som handler om å analysere ferdige kunstverk og det til enhver tid eksisterende kunstfeltet. Altså: analysere, ikke manipulere kunstfeltet.

Tonje Gjevjon
Styreleder i BOA