Kafka i Kulturrådet.
Klassekampen 7. juli 2009. Se lenke
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Om meg
- Tonje Gjevjon
- Billed og performancekunstner. Styreleder for Akershus Kunstsenter. Styreleder for Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA) Interimstyret for KunstSkansen 2010-2011 Deltok i styringsgruppa for Kunstpolitisk Plan i Akershus 2009-10
Her er det innlegget som sto sammen med oppslaget i Klassekampen 7. juni 2009.
SvarSlettKulturrådets "Hemmelighetskremmerier"
Maktkonsentrasjon innenfor kunstfeltet handler ikke bare om hvem som sitter i hvilke utvalg eller råd. Det handler også om hvem som sitter i administrasjonene rundt omkring i kunstinstitusjonene, og hvilken agenda disse administrasjonene har.
I Norsk Kulturråd har rådgiverne innefor de forskjellige fagområdene makt og innflytelse. De er fast ansatt, og har over tid vært med på å prege norsk kunstfelt i en grad man kanskje ikke er klar over. Dette er en realitet som det bør være større åpenhet omkring.
I løpet av sommeren skal det oppnevnes nye medlemmer til Kulturrådets fagutvalg. På mine spørsmål per e-post om utvelgelsesprosessen svarte Guri Skjeldal, assisterende direktør i Norsk Kulturråd: «Utvalgsoppnevningen er en intern prosess unntatt fra offentlighet i henhold til § 14.1 i offentlighetsloven. Administrasjonen legger fram forslag, men det er rådet som bestemmer og de kan fritt endre på administrasjonens forslag. Utvalgssammensetningen vedtas i møte i Norsk Kulturråd».
På spørsmål om det er rådgiverne som legger frem forslag presiserer Skjeldal at det ikke blir riktig å si at det er en eller flere enkeltpersoner som foreslår kandidater til fagutvalgene, men administrasjonen samlet, og at det er direktøren som har det formelle ansvaret.
Hva er korrupsjon og hva er nettverksbygging, og hva er forskjellen på de to når penger skal fordeles? Ut over Skjeldals forsøk på å tilsløre prosessen ser det ut til at rådgiverne for de forskjellige utvalgene i praksis håndplukket kandidater til fagutvalgene, i forrige periode. Eller var Kulturrådsmedlem Per Kvist som sammen med rådgiverne fra billedkunstfeltet fant kandidater til fagutvalget for billedkunst? Og hvordan fant man fram til kandidatene? Her er det dessverre rom for å spekulere.
Rådgiverne i administrasjonen forslår kandidater til det fagutvalget de er rådgivere for. De lager også en førsteinnstilling som fagutvalget blir presentert for når midler skal tildeles, og de lager utkast til kommentarer i media som fagutvalgene signerer. Her finnes makt og mandater som burde diskuteres og synliggjøres. Hvorfor skal ikke offentligheten få vite hvem det er som har stilt forslag om de forskjellige kandidatene? Åpenhet omkring dette kan «i verste fall» sørge for mindre netterksbygging.
Norsk Kulturråd forvalter status og midler. Man bør forvente at statlige organisasjoner har innarbeidet rutiner for å unngå maktkonsentrasjon, sikre kvalitet, og sørge for åpne demokratiske prosesser. Men i Norsk Kulturråd regjerer systemet. Man vegrer seg for å se at systemet består av enkeltpersoner som til sammen utgjør systemet. Ingen skal kunne stilles ansvarlig for de forslag man har fremstilt – og man kan bare lure på hvor de kvalitetssikrende prosessene er.
Hvorfor vegrer Norsk Kulturråd seg mot å utvikle retningslinjer som verner mot korrupsjon og maktkonsentrasjon? Det er synd at Norsk Kulturråd ønsker å fremstå som et innarbeidet maskineri. Man får håpe at det nyutnevnte rådet med Bentein Baardson i spissen på eget initiativ sørger for kritisk refleksjon omkring institusjonens strukturer, organisering og retningslinjer.
Tonje Gjevjon
styreleder for Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA)
gjevjon@online.no