Viser innlegg med etiketten forvaltningslov. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten forvaltningslov. Vis alle innlegg
tirsdag 17. februar 2009
Direktør i Norsk Kulturråd svarer Sæmund Fiskvik i Klassekampen 12.02.09
Link til Ole Jacob Bull sitt tilsvar finner du her
mandag 16. februar 2009
Inhabile kunstnere
Publisert i Klassekampen 10.02.09
skrevet av Sæmund Fiskvik, plateprodusent
Marit Paasche og flere med henne forteller med den største selvfølgelighet at kunstnere som sitter i Kulturrådets utvalg uten videre kan søke sitt eget utvalg om støtte - man må bare passe på å gå på gangen under behandlingen av egen søknad. Å ja? Den eneste som har stilt spørsmål ved det er Kari Hauge i fredagens avis, og hun spør med rette.
Kulturrådet er underlagt forvaltningsloven, og juridisk er det mer enn tvilsomt om man unnslipper inhabilitet ved å rusle en slik liten runde på gangen. Ellers kan man altså sitte der og behandle alle sine konkurrenter - ja for alle søkere er konkurrenter ved slik runder. Og hva med resten av utvalget som da skal sitte der og behandle søknaden til sin utvalgskollega, og noen minutter senere skal fortelle vedkommende om hun fikk støtte eller ikke. Uff. Naturligvis blir vedkommende sittende i en særstilling, også fordi hun fra sitt utvalgsarbeid kjenner utvalgets indre liv og kan utmeisle søknaden skreddersydd.
Det juridiske spørsmålet ble meget nøye utredet i det tidligere Kassettavgiftsfondet (nå Kulturrådets Fond for Lyd og Bilde) som i starten var ledet av dr. jurisene Bjørn Stordrange og Jon Bing. Undertegnede satt der sammen med dem i mange år, og konklusjonen var klar:
Det er i strid med forvaltningslovens krav til habilitet at man deltar i et utvalg der man selv er søker. Velger man å søke, må man tre ut av utvalget for hele søknadsrunden, ikke bare gå på gangen under behandlingen av egen søknad. Dette ble nedfelt i det skriftlige reglementet. Når sluttet Kulturrådet å holde seg til en slik rydding praksis?
Det hjelper lite å vise til at Norge er et lite land, at alle alle kjenner alle og at det er få folk som vil sitte i slike utvalg dersom man ikke får anledning til å søke. Loven er klar, og det skulle vært interessant å se hva departementets jurister ville komme fram til dersom noen innklaget et tilfelle der utvalget innstilte på støtte til et av utvalgets medlemmer.
Sæmund Fiskvik
skrevet av Sæmund Fiskvik, plateprodusent
Marit Paasche og flere med henne forteller med den største selvfølgelighet at kunstnere som sitter i Kulturrådets utvalg uten videre kan søke sitt eget utvalg om støtte - man må bare passe på å gå på gangen under behandlingen av egen søknad. Å ja? Den eneste som har stilt spørsmål ved det er Kari Hauge i fredagens avis, og hun spør med rette.
Kulturrådet er underlagt forvaltningsloven, og juridisk er det mer enn tvilsomt om man unnslipper inhabilitet ved å rusle en slik liten runde på gangen. Ellers kan man altså sitte der og behandle alle sine konkurrenter - ja for alle søkere er konkurrenter ved slik runder. Og hva med resten av utvalget som da skal sitte der og behandle søknaden til sin utvalgskollega, og noen minutter senere skal fortelle vedkommende om hun fikk støtte eller ikke. Uff. Naturligvis blir vedkommende sittende i en særstilling, også fordi hun fra sitt utvalgsarbeid kjenner utvalgets indre liv og kan utmeisle søknaden skreddersydd.
Det juridiske spørsmålet ble meget nøye utredet i det tidligere Kassettavgiftsfondet (nå Kulturrådets Fond for Lyd og Bilde) som i starten var ledet av dr. jurisene Bjørn Stordrange og Jon Bing. Undertegnede satt der sammen med dem i mange år, og konklusjonen var klar:
Det er i strid med forvaltningslovens krav til habilitet at man deltar i et utvalg der man selv er søker. Velger man å søke, må man tre ut av utvalget for hele søknadsrunden, ikke bare gå på gangen under behandlingen av egen søknad. Dette ble nedfelt i det skriftlige reglementet. Når sluttet Kulturrådet å holde seg til en slik rydding praksis?
Det hjelper lite å vise til at Norge er et lite land, at alle alle kjenner alle og at det er få folk som vil sitte i slike utvalg dersom man ikke får anledning til å søke. Loven er klar, og det skulle vært interessant å se hva departementets jurister ville komme fram til dersom noen innklaget et tilfelle der utvalget innstilte på støtte til et av utvalgets medlemmer.
Sæmund Fiskvik
Abonner på:
Innlegg (Atom)
